Lyngen Rundt - et begrep som kan misforståes. Blandt lokale sykelister er Lyngen Rundt ofte ensbetydende med flere timers blodslit.
Målet er å sykle raskest fra Lyngseidet til Olderdalen via Oteren og Skibotn. Altså rundt Lyngenfjorden. I denne presentasjonen er utgangspunktet et annet. Formålet er å gi en rutebeskrivelse av riks- og fylkesveien internt i kommunen.
(Denne teksten ble skrevet ca. i 1997)
Riksvei 868 Oteren - Lyngseidet
Innerst i Storfjorden,Lyngens nabokommune i sør, ligger bygda Oteren. Herfra starter riksvei 868. Veien er 43 km. lang, og går til Lyngseidet, Lyngens kommunesenter. I 1996 ble et omfattende utbedringsprosjekt fullført, slik at veien nå har høy standard, relativt sett. Langs veien, som går på en forholdsvis smal lavlandssone, finner en spredt bosetning
hvor det blandt annet drives litt jordbruk.
Over fjorden sees på de første kilometrene fjellet Hatten.
Når en kommer lenger ut i fjorden sees Bohlmannsveien (Blodveien), en vei fra krigens dager, bygd av russefanger. Tyskernes mål var å bygge en kanonstilling i fjellsiden over Fallsnes, slik at en kunne kontrollere Lyngenfjorden og tilstøtende områder effektivt.
På turen passeres bygda Steindalen, som ofte er et utgangspunkt for entusiastiske fjell- og brevandrere. Fra bygda Rasteby har en utsikt til tettstedet Skibotn, kjent som et møtested gjennom århundrer. Herfra vider fjorden seg ut og blir bredere.
Kommunegrensa mellom Lyngen og Storfjord går i et område med svingete vei, Kabelbukta. Herfra er ikke veien lang til industribygda Furuflaten.
Furuflaten
Med 300 innbyggere og mange industribedrifter er bygda som et flaggskip å regne i kommunal sammenheng. Gjennom nettverksbedriften Furuflaten Industrier AS har industrien i bygda profilert seg, og er således landskjent for den virksomheten som drives. På stedet finnes en dagligvareforretning.
Fra bygda ser en stortoppen av Jiekkivarre, Troms høyeste fjell på 1833 m.o.h. Lyngsdalen er kjent for sin barske natur med lavtliggende breer (ned til 450 m.o.h.) og høye omkringliggende fjell, og besøkes hvert år av mange fjell- og brevandrere.
Jan Baalsrud, kjent fra filmen Ni liv, fikk her hjelp av lokalbefolkningen under sin dramatiske flukt til Sverige i 1944.
Nord for Furuflaten ligger Pollfjellet på 1264 m.o.h. På grunn av ras og rasfare ble Pollfjelltunellen (3230 m.) bygd, og åpnet tidlig på 80- tallet.
Strekningen Pollen - Lyngseidet
Bygda Pollen passeres. Landskapet blir etterhvert bredere og muligheten til å drive jordbruk blir således bedre. I dette område har en gode muligheter for å treffe på Lyngshesten, vår egen hesterase. Opp til vår tid har denne nøysomme og sterke hesten vært brukt i landbrukssammenheng i regionen.
I landbruksmiljøer er dessuten værene herfra godt kjent; det har vært drevet et systematisk avlsarbeid blandt saue-bøndene i kommunen, og disse har hevdet seg på fylkes- og landstoppen hva angår kvaliteten på værene. I samme slengen må nevnes at Lyngen er grisekommune nr. 2 i nord-norsk målestokk.
Fra bygda Kvalvik ser en Iselvfossen. Denne fossen ikke har noen dal, der den stuper 100- 150 meter mer eller mindre rett ned. Fra bygda ser en også fjellet Goalsevarre, nord for Kvalvikdalen. Innerst i dalen ser en Kvalvikdalstind.
4 - 5 km. sør for Lyngseidet ligger Karnes. I det 18. århundret var Karnes setegård for godseiere som rådde over alt proprietærgods i Troms fogderi. Her ble den første kirka i kommunen bygde, i 1731. Denne ble etter hvert flyttet til Lyngseidet. Før en kommer så langt passeres Solhov, Nord-Norges største trebygning. Denne brukes som skole, tidligere som folkehøgskole, men nå som videregående skole. Skolen ble i sin tid reist som et ledd i fornorskningen av befolkningen i regionen. Lyngseidet
Kommunesenteret i Lyngen med ca. 600 innbyggere. Her finnes bank, post, kaféer og butikker av forskjellig slag, samt andre serviceinstitusjoner, blandt annet lege og bilverksted. Ved Eidebakken finner vi den eneste alpinbakken i Nord-Troms.
Herfra går det ferge over Lyngenfjorden, til Olderdalen i Kåfjord, Lyngens nabokommune i øst. Vestover går riksvei 91 gjennom Kjosen. Nordover går fylkesveien til Koppangen.
Riksvei 91 Lyngseidet - Svensby
Denne riksveien starter egentlig i Olderdalen. Første del av riksveien er Lyngenferga. Veien fortsetter videre gjennom Kjosen, via Ullsfjordferga, til Fagernes utenfor Tromsø. Strekningen Lyngseidet - Svensby er på 23 km. I 1996 ble et omfattende utbedringsprosjekt fullført, slik at veien nå har høy standard, relativt sett.
Den første offentlige veien i Troms gikk mellom Lyngseidet og Kjosen, en strekning på omkring 3 km. Underveis passeres Eidebakken. Hver sommer bodde det her svenske reindriftssamer fram til i slutten av 60-årene. Bostedet deres var flittig besøkt av turister, som gjerne kom i turistskip. Det planlegges å gjenreise denne landsbyen.
Lyngenhalvøya deles neste i to av Kjosen, en fjordarm av Ullsfjorden. Den indre delen av fjordarmen er omkranset av høye fjell og dype daler. I nord ser en blandt annet Kjostind (1489 m.o.h.).
 Tyttebærvika
Tyttebærvika er ofte utgangspunkt for turer i Tyttebærdalen, en av Lyngens mange naturskjønne daler. Over fjorden ser en Jøvik og Fornesdalen med Fornesbreen og Jiekkivarremassivet.
Herfra går veien gjennom et jordbruksdistrikt til fergeleiet på Svensby.
Svensby
Jordbruksbygd og poststed. Herfra går Ullsfjordferga til Breivikeidet, ei bygd knapt 5 mil fra Tromsø. Et par km. nord for bygda, i retning Jægervatn, finner en Svensby Tursenter BA.
Fylkesveien Svensby - Nord-Lenangen
Rutebeskrivelsen er under konstruksjon.
Russelv
Veien slutter i Russelv. Herfra er det ikke særlig langt til Lyngstuva, Lyngenhalvøyas nordligste punkt. Fra Lyngstuva har en god utsikt til øyene utenfor; Arnøya, Fugløya, Vannøya, samtidig som en kan nyte synet av midnattsola...over Nordishavet.
Fugløya er et av landets største fuglefjell. I den stupbratte fjellveggen hekker ca. 40 arter, bl.a. Havørn og Lundefugl. Øya er fredet, men det arrangeres turer fra Vannøya.
Fylkesveien Lyngseidet - Koppangen
Rutebeskrivelsen er under konstruksjon.
| 
